Hvordan nå organisasjonens strategiske mål? Det å nå strategiske mål krever mer enn bare hardt arbeid; det krever også god samhandling. Kan vi forbedre den samhandlingen ved å knytte rammeverk for ulike teknologiske områder tettere sammen? Ja, det er fullt mulig! Det er i hvert fall min overbevisning basert på mine erfaringer som prosjekt og prosessleder igjennom et langt arbeidsliv.

Hvilke rammeverk tenker jeg på? Jo, de rammeverk vi bruker i hverdagen for å produsere det vi oppfatter er ønskelig fra ledelsen og for å bidra til at organisasjonen utvikler seg videre. Eksempelvis PRINCE 2 (Agile) for prosjekter, MoP for porteføljestyring, ITIL for drift, TOGAF for virksomhetsarkitektur. Nevner også ISO 27001 for informasjonssikkerhet, selv om dette er mer å anse som en standard enn rammeverk.

En konseptuell illustrasjon på hvordan jeg mener rammeverk benyttes i dag, isolert og uten særlig samhandling

Ovennevnte rammeverk er noen av de som benyttes i mange organisasjoner av en viss størrelse i dag. De utgjør også ofte grunnmuren i organisasjoners strategiske og operasjonelle funksjoner. Samtidig er min erfaring at rammeverkene blir benyttet isolert innenfor sine domener, noe som begrenser deres potensial for tverrfunksjonell effektivitet. Med andre ord; her mener jeg det ligger et uforløst potensial.

Det jeg mener mangler er en tydelig bevissthet rundt tilrettelagt og kontinuerlig samhandling mellom rammeverkene, og områdene som bruker rammeverkene, i hverdagen. Samhandling i dag (min påstand) skjer som regel for å dekke et spesifikt behov som skal løses. Eks. igjennom et prosjekt eller program som er planlagt. Da dras alle områder inn, med sine rammeverk, for å bidra til å løse det konkrete oppdraget.

Samtidig er det ikke uvanlig at slike behov for bistand blir oppfattet som «støy» inn i den daglige produksjonen til de områder som blir berørt, mer enn at det er velkomment og ønskelig. Det er med andre ord for lite fokus på den potensielle verdien av kontinuerlig samhandling. Noe som igjen kan bidra i negativ retning med tanke på å levere, både raskere og lettere, på strategiske mål og øke verdiskapningen for organisasjonen.

Den samhandling som skjer mellom rammeverk i dag fremstår heller ikke som et resultat av en overordnet og bevisst strategi. Som oftest skjer interaksjonen mellom menneskene som jobber med rammeverkene fordi de ser verdien av å jobbe tett, men uten at rammeverkene trekkes inn i samme grad og blir en integrert del av samhandlingen. Eksempelvis mellom prosjekter/programledelse og porteføljestyring. Det samme gjelder innenfor trekløveret arkitektur, sikkerhet og drift.

Her mener jeg bestemt at det må være mulig å finne tilnærminger som skaper synergier og mer verdi enn det som er tilfelle i dag. Hvor rammeverkene i større (kanskje bredere er et bedre ord her) grad sees i sammenheng med hverandre, både hvor de overlapper hverandre og hvor de tangerer. Kort oppsummert; en samhandling som tar opp i seg et utvidet perspektiv, hvor rammeverkene kan sys tettere sammen, gjerne sammen med menneskene, og i forlengelsen av det bidrar til økt grad av kryssfunksjonelle synergier.

I forlengelsen av avsnittene over; er det også mulig å løfte samhandlingen til et nivå som gjennomsyrer hele den teknologiske delen av organisasjonen?  Til et overordnet nivå, og i en mer varig form, som en produktorientert tilnærming. Det vil si; at det ikke er en definert slutt, men et varig samarbeid som pågår inntil behovet for produktet ikke lengre er tilstede.

I et forsøk på en sammenfatning og konklusjon av det ovennevnte mener jeg dette handler mye som den samme tematikken som har vært et kjent tema og fokusområde i mange år på forretningssiden. En tematikk som handler om hvordan organisasjoner må bli mer strømlinjeformede. Hvor forretningsområdene må tenke verdistrømmer og produktorientering fremfor å holde på den tradisjonelle silotankegangen.

Tankesettet med verdistrømmer og produktorientreing må være mulig å ta med seg over til den teknologiske delen av en organisasjon også, og ikke bare på områder som har en direkte kobling til forretningen. Et arbeid og en omstilling som trolig kan gjøres raskere i dag med mulighetene som AI gir rundt å analysere, identifisere og forbedre effektene av en samhandling. Grunntanken må uansett være den samme; at endringen(e) skal bidra til å oppnå organisasjonens strategiske mål og økt verdiskapning.

En utfordring for en slik tilnærming er at den vil kreve en kulturendring fra sporadisk og prosjektbasert samhandling til en mer vedvarende og produktorientert samhandling. En slik endring vil trolig også medføre behov for endring i hvordan ansvar og oppgaver fordeles. Noe som igjen kan skape en endringsmotstand med de utfordringer det medfører.

Allikevel, klarer organisasjonen å gjøre nødvendige endringer mener jeg det ligger en belønning og venter i andre enden. En belønning i form av en bedre og mer helhetlig samhandling og som gir grunnlag for økt effektivitet på alle områder, og som samtidig kan bidra til nye muligheter for innovasjon og verdiskapning.

Så, hva tenker dere der ute; er det flere som ser de samme utfordringer som meg, og kan bedre samhandling rundt teknologiske rammeverk gi et økt bidrag for å nå strategiske mål? Del gjerne synspunkter og eventuelle erfaringer. Dine refleksjoner kan være det som skal til for at bildet blir klarere og tydelig for oss alle…

Sagt av: